Å se og kjenne igjen «Herman»
Det viktige med en film er at den har noe å formidle og en form som er egnet til å formidle det aktuelle budskap. Det har Erik Gustavsons Herman, mener artikkelforfatteren.
Relatert

Havet stiger: Apokalypse nå – igjen?
Z #1 1991: Oddvar Einarsons film er en poetisk og vakker undergangsvisjon, men gir forventninger om et [...] | kun utdrag

Med fortellingen som utgangspunkt
Z #1 1993: Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene [...] | kun utdrag

Konvensjonell Gustavson
Z #1 1993: Erik Gustavsons tidligere spillefilmer er behørig omtalt et annet sted i dette nummer av Z. Når [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag

David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet

Voldens virkelighet
Z #2 1994: Claus K. Kristiansen har fulgt debatten om vold i mediene i Danmark, som etter hans skjønn i [...] | kun utdrag

6 kortfilmskapere om norsk films framtid
Z #3 2009: Z har spurt 6 kortfilmskapere om norsk films framtid: 1. Hva mener du er utfordringene til norsk [...] | kun utdrag