Av Trond Olav Svendsen
Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har markert seg sterkere enn på lenge: Ingmar Bergman med Fanny og Aleksander, David Lean med En reise til India, John Huston med Under vulkanen og Prizzis ære, og Akira Kurosawa med Kagemusha og Ran. I [...] | kun utdrag
Av Øivind Hanche
Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den neste, Down by Law, fikk sin Europa-premiere på filmfestivalen i Cannes. I påvente av sistnevnte film har Øivind Hanche tatt for seg den særegne fortellemåten i Jarmuschs paradisvisjoner.
| kun utdrag
Av Gunnar Iversen
I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var det året da tsarveldet for første gang virkelig ble rystet, i den første store forløper til revolusjonen i 1917. «Den blodige søndagen» 9. januar 1905 i St. Petersburg ble opptakten [...] | kun utdrag
Av Roald Rynning
«Skal jeg beskrive mitt arbeid, » sier den britiske regissøren Karel Reisz til Z i dette intervjuet, «må det være at mine filmer er fjernsynets motpol. Fjernsynet fremstiller sine personer uten noe mysterium. Jeg liker å lage skikkelige dramaer som får tilskuerne til å [...] | kun utdrag
Av Morten Brede Holm
«Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i ettertid har dei spredd seg over tidsepokar, der samtida utseier sine eigne idiom». Forfattaren ser på gangsterfilm i lys av amerikanske samfunnsforhold. Utgangspunkta er filmane Scarface (1932 [...] | kun utdrag
Av Tito Pannaggi
Eddie Constantine, amerikaneren i Paris, han man aldri glemte, men glemte å snakke om. Kjent som FBI-agent Lemmy Caution for en hel generasjon kinogjengere og forbilde for blant andre James Bond-figuren, har vært med i flere filmer enn Humphrey Bogart. Og ofte vært vel så tøff! Snart er han [...] | kun utdrag
Av Gunnar Iversen
Norske filmimportører tar, naturlig nok, bare inn en liten del av verdens filmproduksjon til kinovisning. Utvalget gjøres mer eller mindre subjektivt på grunnlag av økonomiske, moralske og estetiske kriterier. Noe som selvfølgelig alltid vil bli en kilde til uenighet blant dem som mener [...] | kun utdrag