Z intervjuer Allan Edwall: Fra teater til Tarkovskij – og tilbake
Allan Edwall er først og fremst skuespiller. Han står med ett ben i teatret og ett i filmen. Samtalen med Z gikk fra teater til film og tilbake igjen. Bjørneboe, Bergman og Tarkovskij dukker opp, men «nattergalen synger ikke for betaling».
Relatert
Frihetsligaen – om barn i krig
Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag
Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste
Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag
Kunsten som hammer og speil – Om ny svensk dokumentarfilm
Z #2 1984: Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film
De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag
Stakkars Oslo
Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag
Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger
I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag
Fra arkivet
Utdanningstilbudet som ble vekk
Z #2 1983: Produksjonsselskapet Norsk Film A/S har i en del år hatt en egen avdeling, Studieavdelingen, for [...] | kun utdrag
En ekspresjonistisk idéfilm – Om Arne Skouens ‘Det brenner i natt!’
Z #3 1991: Det ulykkelige og ensomme mennesket. Den seksuelle avvikeren som blir en fare for sine omgivelser. [...] | kun utdrag
Louise Brooks – American Venus
Z #3 2000: Louise Brooks huskes først og fremst som et vakkert ikon, men var både viljesterk og belest. | kun utdrag
