Wim Wenders’ kjærlighet

Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne tyske filmen. Nå er han igjen aktuell med Himmelen over Berlin som han vant regiprisen for under siste Cannesfestival. Her uttaler Wenders seg om noen av sine arbeidsmetoder, og kommer bl.a. inn på filmen Tokyo-Ga, som foreløpig ikke er importert til Norge…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1987 Bestill nummeret



Relatert

Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

13 norske regissører

Z #4 1986: På de følgende sidene presenterer vi et utvalg av de regissørene som har laget film i Norge på [...] | kun utdrag

Fante Anne: «Det nasjonale gjennombrudd» i norsk film

Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For [...] | kun utdrag

David Lynch og tv-seriene. Martyr med såpe i blikket

Z #1 2007: David Lynch følte seg som skapt for fjernsyn. I hvert fall i omtrent ti år. Denne artikkelen handler om Lynchs triumfer og problemer med fjernsynsseriene Twin Peaks og den uproduserte Mulholland dr., og om hvordan han vendte fjernsynet ryggen for godt.