Voldsbølgen på skjermen – Bølgen som forvandler små barn til monstre?

Med utgangspunkt i den groteske Bulger-saken diskuterer artikkelforfatteren forskningsresultater innenfor området barn, ungdom og voldsskildringer i billedmediene. Hennes konklusjoner er forsiktige både når det gjelde effekten av voldsskildringer generelt og voldsfiksjonens betydning for den konkrete britiske barnemordsaken. Det ser ut til at både liberaleren og sensurtilhengeren har problemer med å begrunne sine fordommer ut fra moderne medieforskning.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Medievold og drapsraten på Ny-Guinea

Z #2 1995: «Medievold, fakta og forskning, meninger og myter» heter et hefte som nylig er utgitt [...] | kun utdrag

Mediemordere

Z #4 1994: Høsten har vært preget av diskusjon omkring fenomenet medievold. Et tragisk barnedødsfall i [...] | kun utdrag

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

«Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag

Filmen, mitt vindu mot verden

Filmen, mitt vindu mot verden Av Anne Gjelsvik [obs. denne teksten har sluttnoter] Nesten alt det jeg kan og vet om verden, har jeg lært fra film, skriver Anne Gjelsvik. Som forfatter og forsker har hun jobbet med tema som vold, terrorisme, og krig i mediene. Her forteller hun om filmens rolle i å formidle og bearbeide virkelighet. | kun utdrag

Moral, straff og hevn på film

Filmviter Margrethe Bruun Vaage kaster i denne artikkelen lys over en de mørke avkrokene i menneskesinnet som får fritt spillerom når vi ser underholdningsfilm: Tilfredstillelsen i å se noen bli straffet. | kun utdrag


Fra arkivet

Birken med kjøttøks

Z #2 2016: Actionscener, snø og skjegg holder internasjonal klasse. Replikker, spill, kvinneroller og regi holder ikke mål. | kun utdrag

Film og intertekstualitet

Z #3 1992: Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av "kollektive tankeformer"? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer. | kun utdrag

Herren bevare oss for estetikerne blant oss. Om filmrestaurering.

Z #2 2006: Om du tror at filmrestaurering består i å overføre dine gamle 8 mm-filmer til video så tar du [...] | kun utdrag