Ut av verden – vandrermotivet

Den franske symbolisten Charles Baudelaire sier i det berømte diktet «N’importe où hors du monde»: «Il me semble que je serais toujours bien là où je ne suis pas». Hjemløsheten kan gjenfinnes i de forsofne karakterene til den amerikanske forfatteren Paul Auster, og den fundamentale rastløsheten hos den franske vandreren, flanøren, får hos Auster drastiske utslag. I ‘City of Glass’ transformeres Baudelaire på denne måten: «Wherever I am is not the place where I am my self. Or else, taking the bull by its horns: Anywhere out of the world» (Auster 1986, s. 132)

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2003 Bestill nummeret



Relatert

Røde notisbøker: En introduksjon til Paul Austers forfatterskap

Z #1 2003: «It sounds like a funny story now, but at the time it was anything but funny. We had fallen [...] | kun utdrag

Movies of Chance

Z #1 2003: I tillegg til å være en produktiv romanforfatter har Paul Auster skrevet filmmanus til Smoke og [...] | kun utdrag

Film og historiefortelling – Intervju med Paul Auster

Z #1 2003: «For meg er det å fortelle historier selve litteraturens essens, og en av de mest [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Film i grenseland – en ny realisme?

Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av [...] | kun utdrag

Å holde seg levende

Z #1 2015: Bee Gees’ «Stayin’ Alive» i Staying Alive (Blom, 2015). | kun utdrag

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.