Ut av verden – vandrermotivet

Den franske symbolisten Charles Baudelaire sier i det berømte diktet «N’importe où hors du monde»: «Il me semble que je serais toujours bien là où je ne suis pas». Hjemløsheten kan gjenfinnes i de forsofne karakterene til den amerikanske forfatteren Paul Auster, og den fundamentale rastløsheten hos den franske vandreren, flanøren, får hos Auster drastiske utslag. I ‘City of Glass’ transformeres Baudelaire på denne måten: «Wherever I am is not the place where I am my self. Or else, taking the bull by its horns: Anywhere out of the world» (Auster 1986, s. 132)

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2003 Bestill nummeret



Relatert

Røde notisbøker: En introduksjon til Paul Austers forfatterskap

Z #1 2003: «It sounds like a funny story now, but at the time it was anything but funny. We had fallen [...] | kun utdrag

Movies of Chance

Z #1 2003: I tillegg til å være en produktiv romanforfatter har Paul Auster skrevet filmmanus til Smoke og [...] | kun utdrag

Film og historiefortelling – Intervju med Paul Auster

Z #1 2003: «For meg er det å fortelle historier selve litteraturens essens, og en av de mest [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Independent rebell – et intervju med Jim Stark

Z #4 2005: Jim Stark har vært co-produsent på Jarmusch-filmen Down by Law og produsent på Coffee and Cigarettes og Mystery Train. Han har jobbet med Gregg Araki, Steve Buscemi og mange andre kjente skuespillere og regissører, men har også hele tiden brakt nye talenter fram i lyset. De siste årene har han jobbet med norske Bent Hamer på Charles Bukowski filmatiseringen Factotum.

«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Z #5 1986: Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret [...] | kun utdrag

Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm

Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.