Uavklart smykketyveri

Anja Breiens Smykketyven er en komplisert film. Den krever en stor grad av meddiktning hos tilskueren som må fylle filmens hull med vagt antydede sammenhenger og egne menneskelige erfaringer. Noe som kanskje forklarer filmens problemer med å nå fram til kinopublikum. Den bør faktisk sees flere ganger, antyder artikkelforfatteren.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1991 Bestill nummeret

Relatert

En 16 punkters samtale med Anja Breien

Av Dag Johan Haugerud

Z #2 2004: Anja Breien er den første norske kvinnelige regissør som gikk på filmskole. Det var for førti [...] | kun utdrag

Bestemødre, mødre og døtre

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Den norske filmen

Av Ingrid Wiese

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag