Tvillingskjebner – John/Woos amerikanske jeg

«Yeah, he can direct an action scene – and Michelangelo could paint a ceiling», sa Quentin Tarantino engang om John Woo. Med ‘Face/Off’ har Woo endelig fått sitt gjennombrudd verden over. Geir Steinar Knutsvik har sett filmen, og forsøker å sette den i relieff mot Woos tidligere produksjon.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1998 Bestill nummeret

Relatert

Fascistiske fantasier – tvetydigheten i Starship Troopers

Av Dag Sødtholdt

Z #4 1998: Hjernedødt sprøyt, skrev norske aviser om 'Starship Troopers'. Og overså hvordan Paul Verhoeven bringer subtil samfunnskritikk under en utstudert tanketom overflate, hvordan han bryter ned moderne actionfilm-klisjeer samtidig som han feirer deres forførende kraft. Alt dette og mer til finner Dag Sødtholdt i en film om å skyte gigantinsekter.

Francis Ford Coppola

Av Trond Olav Svendsen

Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag

God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood

Av Bjørn Hovde

Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag