Tvillingskjebner – John/Woos amerikanske jeg
«Yeah, he can direct an action scene – and Michelangelo could paint a ceiling», sa Quentin Tarantino engang om John Woo. Med ‘Face/Off’ har Woo endelig fått sitt gjennombrudd verden over. Geir Steinar Knutsvik har sett filmen, og forsøker å sette den i relieff mot Woos tidligere produksjon.
Relatert
Francis Ford Coppola
Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag
God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood
Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag
Filmblikk på Vietnam
Z #2 1990: Vietnamkrigen var den første virkelige «fjernsynskrigen», men har etter hvert også [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
Er film best på NRK2?
Z #4 1996: NRK2 har gitt oss mer film på fjernsyn. Har vi bruk for det? Geir Steinar Knutsvik har tatt en [...] | kun utdrag
Bokanmeldelse: To grunnleggende bøker om film
Z #4 1988: I løpet av det siste året har vi fått to nye bøker om generell filmkunnskap på norsk. [...] | kun utdrag
Hvem er jeg? Om far og sønn-forholdet i Scolas «Hva er klokka?»
Z #4 1990: Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. [...] | kun utdrag
