TV som kunstformidler – Z møter Morten Thomte og Tony Palmer

NRK-produsenten Morten Thomte, som bl.a. står bak Vox- og Metropolis-programmene og den engelske filmregissøren Tony Palmer, som bl.a. har laget den oppsiktsvekkende Sjostakovitsjfilmen Testimony, formidler begge kunst på fjernsyn. De representerer imidlertid to høyst ulike tradisjoner, henholdsvis fjernsynets og filmens. Thomte og Palmer var sentrale aktører under de Nordiske TV-dagene i Bergen i sommer.
Artikkelforfatteren lar de to presentere sine arbeidsmetoder, trekker frem eksempler fra de to programskapernes produksjon og diskuterer møtet mellom kunst, film og fjernsyn.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret

Relatert

Kunst møter TV

Av Per Kvist

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag

Knuten er opprinnelig etisk, løsningen vesentlig estetisk. Om film, kunst, virkelighet og verdier.

Av Helle Bjerkan

Z #2 1991: Både underholdningsfilm og den kunstnerisk ambisiøse filmen er viktig for kommunikasjonen i [...] | kun utdrag

Del 4: Epilog

Av Kjartan Helleve

Z #4 2012: Susanne Ø. Sæther: - I dag er man nærmest garantert å påtreffe minst en summende filmprosjektor ved besøk på større kunstmønstringer | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.