Triggerhappy – Evig solskinn i et animert sinn
Alle har en favorittfilm, eller i det minste et sett med filmer man holder av mer enn andre. I alle fall så lenge man anser kunstformen som noe mer enn bare tidsfordriv og underholdning, hvilket vel i praksis burde omfatte alle som leser denne artikkelen. Folk som avfeier film som enkelt tidsfordriv leser neppe filmtidsskrifter, og i alle fall ikke av Z’s kaliber! Nåvel.
TweetRelatert

Hvordan jeg traff Hayao Miyazaki
Z #1 2009: Pjotr Sapegins nydelige tekst om sitt møte med Hayao Miyazaki.

Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner
Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag

Med ørkenvind i seilene
Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Anmeldt: Norsk kort 2019
Z #3 2019: Alle kortfilmene fra kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. De fleste omtalene er basert på bare en gangs gjennomsyn av filmen på visningen under Kortfilmfestivalen. | kun utdrag

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman
Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.