Trender i ungdomsfilm

Filmer for ungdommen som gruppe oppstod parallelt med den såkalte ungdomskulturen i USA på 50-tallet. Mens familiepublikummet forsvant til fjernsynet ble ungdommen igjen i kinomørket. Artikkleforfatteren beskriver ungdomsfilmens fremvekst i USA og fenomenets avleggere her hjemme. Veien fra Roger Corman til Oddvar Bull-Tuhus er kanskje ikke så lang?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret

Relatert

Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm

Av Geir Friestad

Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.

Aktuelle kortfilmer for barn og unge

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag

Hockey feber

Av Jan Simonsen

Z #4 1983: Ungdommen rammes av en rekke sykdommer for tiden. Vi har notert oss både Saturday night fever, [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Caribou Ghosts and Untold Stories

Av Laura Horak

Z #3 2022: – Om Kortfilmfestivalens spesialprogram «The Queer Indigenous Effect» Altfor lenge har opplevelsene til skeive og såkalte Two Spirit-personer vært «untold stories». Det er de ikke lenger. | kun utdrag

Lynne Ramsays subjektive realisme

Av Aleksander Huser

Z #4 2017: Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten. | kun utdrag