To meninger om norsk film: Bredo Greve og Svein Hovde

Norsk Filmforbund organiserer flesteparten av de som arbeider aktivt med film i Norge i dag. Foreningen fungerer ikke bare som en vanlig fagforening, men også som et sentralt forum for kunstnerisk og filmpolitisk debatt. På forbundets årsmøte i februar ble lydtekniker Svein Hovde valgt til formann. Den eneste motkandidat var filmregissør Bredo Greve. De to representerer på sett og vis to retninger innenfor filmmiljøet for tiden: De som legger hovedvekten på en økning av offentlige bevilgninger til filmformål, og de som også hevder at det er nødvendig å få mer film ut av de pengene som er til rådighet. Z har møtt to formannskandidater for å få utdypet synspunktene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret



Relatert

Fortviler ikke over nedleggelsen av Norsk film AS

Z #1 2001: Nedleggelsen av Norsk film AS er et faktum. Det nye filmfondet gir imidlertid nye muligheter for de [...] | kun utdrag

Nytt norsk film- og TV-akademi!

Z #4 1986: Stein-Roger Bull intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Z-enquete. Tre kortfilmskapere om norsk film

Z #3 2019: Z har spurt kortfilmskaperne Odd Magnus Grimeland, Fanny Ovesen og Kaveh Tehrani om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Menneskedyret

Z #4 2017: I løpet av få år har Ben Wheatley markert seg som en svært tydelig stemme innen britisk film. Til tross for en sjangermessig sprikende filmografi, har Wheatley en konsekvent tilnærming til sine rollefigurer: Gang på gang strippes det moderne menneske ned til sitt basale, dyriske jeg. | kun utdrag

Anarchy and Freedom is What I Want

Z #1 2017: LP-cover, Crass     Crass’ anti-autoritære opprør | kun utdrag

Årets prisvinnere i Grimstad

Z #3 2009: | kun utdrag