The British National Film and Television School

Det kan ikke gjentas ofte nok. At vi sårt trenger en filmskole. At vi i 1985 ennå ikke har en velutbygd, nasjonal filmskole, føyer seg inn i rekken av de styrendes mange «kulturskandaler». Norske politikere levner kunst og kultur begredelige kår. Denne artikkelen presenterer enkelte synspunkter rektor ved British National Film and Television School, Colin Young, har på skolens rolle i engelsk filmliv og på filmundervisnng generelt. Synspunkter som kan plusses på i rekken av andre vektige argumenter for kravet om en norsk filmskole.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1985 Bestill nummeret



Relatert

Hvorfor forske og undervise i film

Z #2 1991: Trenger vi teoretisk forsking og undervisning omkring de levende bildene? Artikkelforfatteren, som [...] | kun utdrag

Film trenger mer sendetid i fjernsynet

Z #2 1985: Morten Kolstad intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Ny liberal kulturpolitikk: Får vi film for filmens skyld?

Blogg: Endelig er det kommet et utkast til en kulturpolitikk for høyresiden i Norge


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #1 1988: Velkommen til Zs anmeldelser av siste års kortfilmer. Vi anmelder også i år samtlige filmer fra [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet atter en gang

Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag

Om forbilder og klubben i mitt hjerte

Z #2 2013: «Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg har laget den filmen jeg har; en slags stillferdig feministfilm om en 15 år gammel jentes seksuelle oppåkning i den innestengte vestlandsbygda Skoddeheimen.»