Terence Davies: «Man kan ikke forklare magi, kan man vel?»
Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film Distant Voices – Still Lives. En av de siste var «Amanda» for beste utenlandske kinofilm i Norge i året som gikk. Terence Davies kom til Haugesund for å motta prisen og Z snakket med den beskjedne britiske billedpoeten om hans egne og andres filmer, filmstil, filmskole, filmens magi, fotball, cricket og mye mer.
Relatert
Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum
Z #1 1990: Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne [...] | kun utdrag
Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet
Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag
Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon
Z #4 1993: Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Neo-maxi-zoom-dweebie – Om John Hughes og The Breakfast Club
Z #2 2008: Det kommer neppe noen tykke avhandlinger om John Hughes med det første. Men regissøren som fikk [...] | kun utdrag
