Tegnefilmcompagniet

Norske animatører har bestandig vært kjent for å være einstøinger som sitter på hver sin fjellknaus med hjemmelaget kamera og animasjonsstand satt sammen av sykkelkjettinger og kjøkkenutstyr. Med unntak av Caprino Filmcenter har det aldri eksistert noe animasjonsstudio i Norge der flere har laget animasjonsfilm sammen; de få første forsøkene man har sett har forsvunnet raskt etter en film eller to. Denne situasjonen har endret seg med etableringen av Tegnefilmcompagniet i Asker. Her finner vi, etter deres eget utsagn, en animatør uten hjerne, en med kraniebrudd, en bergenser og et par trygdede. Disse kunne presentere tre ilmer i år, Skarvene, Flyndra og En byråmanns død.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Rosa pølser og fiskeballer

Z #3 1995: Pjotr Sapegin intervjuet av Jo Hjertaker Jürgens | kun utdrag

Trygve Rasmussen – møte med en veteran

Z #4 1994: En av veteranene i norsk reklame- og animasjonsfilm er Trygve Rasmussen. Han har nesten like lang [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Z-enquete. Tre kortfilmskapere om norsk film

Z #3 2019: Z har spurt kortfilmskaperne Odd Magnus Grimeland, Fanny Ovesen og Kaveh Tehrani om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Fra politisk pamflett til klassiker

Z #4 2019: Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag

Sjølvsikker og sjølvironisk Sabu

Z #4 1998: Hiroyuki Tanaka med kunstnarnamnet Sabu er det nye filmtalentet frå Japan. I sumar gjesta han Den [...] | kun utdrag