Taxi Driver – da den kom
Filmen Taxi Driver fyller 20 år neste år. Den var det definitive gjennombruddet for regissøren Martin Scorsese og hoverolleinnehaveren Robert De Niro, selv om begge hadde hatt stor suksess med henholdsvis Alice bor ikke her lenger og Gudfaren II et par år tidligere. Filmen har i løpet av årene oppnådd kultstatus og den har blit en gjenganger i filmklubbsammenheng. Nå er den på ny kinoaktuell. Slik ble filmen mottatt i deler av norsk presse da filmen hadde premiere i jula 1976.
Relatert
Lite vidunderlig
Z #2 2016: Den gamle keiseren Terrence Malick er tilbake, med enda mindre klær på enn sist. | kun utdrag
Å sjå filmen i si samtid
Z #2 2016: For meg er film i første rekkje meiningsutsegner om verda – anten utsegnene er intenderte eller ikkje. | kun utdrag
I følelsenes vold
Z #2 2016: Det tok et par år før jeg ble klar over hvor følelsesridd mitt forhold til film var. | kun utdrag
Fra siste Z
Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag
Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag
David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet
God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood
Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag
Musikk i tv-serier – filmmusikkens stygge stebror
Z #1 2007: Filmmusikk er etter hvert blitt en etablert og anerkjent størrelse, både i forskningssammenheng og blant det generelle publikum. Musikken i tv-serier har ikke oppnådd samme oppmerksomhet og status. Men hvis man legger de tilvente betenkningene til side og fokuserer på hvordan musikken faktisk fungerer i tv-serier, vil man finne et meget uensartet bilde.
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Z #1 2025: Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
