Tati

Jacques Tati tilhørte en utdøende rase. Han kombinerte humor og humanisme på en hverdagslig, likevel underfundig måte. I et intervju presenterte han sitt alter ego, seriefiguren Monsieur Hulot, slik: «Jeg tror vi alle er Hulot. Han er personen som aldri vil tilpasse seg, bare bli akseptert. De fleste mennesker spiller en rolle, Hulot er menneskelig.» Kan man tenke seg en mer komisk figur?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Buster Keatons Sherlock Jr.

Z #1 1996: Fiksjonspersoner som kommer ut av lerretet. Og «virkelige» personer som forsvinner inn. [...] | kun utdrag

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Komedie i svart/hvitt om et grått Norge

Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk kort 2020 anmeldt

Z #3 2020: Alle filmene i årets konkurranseprogram for norsk kortfilm anmeldt. | kun utdrag

La det synke – en samtale med Vibeke Skistad i Euforia film

Z #2 2016: Om filmkritikkens - og terningkastenes - betydning for norske kinofilmer.

Balladen om et brennende hjerte

Z #4 2002: I skrivende stund har regnet stilnet igjen, og sola kikker atter fram over hustakene i denne min [...] | kun utdrag