Talent, fingerferdighet og trening

Dukkefilmskaperen Ivo Caprino har stått for tidenes største norske filmsuksess, Flåklypa Grand Prix, samt en reke uforglemmelige kortfilmer. Likevel blir den beskjedne filmkunstneren ofte glemt når norsk filmhistorie oppsummeres. Caprino har valgt å beholde et skjær av mystikk rundt sin filmproduksjon og sine arbeidsmetoder. Etter dette åpenhjertige intervjuet fremstår han klarere, i filmhistoriens lys og som stadig aktiv filmskaper. Men hele «hemmeligheten» vil han ikke røpe.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret



Relatert

Virkelighetens Reodor Felgen

Z #1 1993: Bjarne Sandemose er mannen som i alle år har stått for kulisser, rekvisitter, teknikk, [...] | kun utdrag

Teknikeren. Intervju med Bjarne Sandemose

Z #1 2009: Det er ikke godt å si hvor mange hjelpere George Lucas hadde da han laget pod-racerløpet i Star [...] | kun utdrag

Reisen til planeten Nazar

Z #3 1983: Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Film, barn, filminstituttet

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag

Skolen som ideologifabrikk – om Frederick Wisemans High School

Z #2 2008: I Frederick Wisemans dokumentarfilm Deaf (1986) finnes en scene i et klasserom. I klasserommet [...]

Coen-brødrene og den gode smaken

Z #1 2019: Eller: Hvordan jeg lærte å bekymre meg og mislike en av de sterkeste filmografiene i moderne amerikansk film. | kun utdrag