Takk og farvel til Chaplin

Det svenske filmtidsskriftet Chaplin kom med sitt siste nummer i mai i år. Nummer 269 i bladets 39. årgang ble Chaplins takk-og-avskjedsnummer. Thor Ellingsen holder gravtale over et av filmverdenens mest vitale tidsskrifter.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1997 Bestill nummeret

Relatert

Tilbakeblikk på Chaplin

Av Walter Benjamin

Z #1 1997: Walter Benjamins artikkel «Rückblick auf Chaplin» sto første gang på trykk i [...] | kun utdrag

Tidsskrifthistorien – et filmkulturelt stafettløp

Av Gunnar Iversen

Z #1 1993: I anledning Zs 10-års jubileum skuer vi tilbake på de norske filmtidsskriftenes historie – [...] | kun utdrag

Tryllelygten – Et dansk skrift om tidens filmteorier

Av Ove Solum

Z #4 1991: Filmstudenter har ikke vært bortskjemt med litteratur på et skandinavisk språk. Nå har danskene [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

En øredøvende pause

Av Tore Helseth

Z #2 2019: Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Av Anne Hoff

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag