Swingin’ London

I november ble den 26. London Film Festival avholdt, denne gangen nesten tre uker til ende. Heldigvis er ikke publisitet og kvalitet proporsjonale faktorer, for sammenlignet med festivalen i Cannes, har LFF gått temmelig upåaktet hen i norsk presse, mens den kvalitetsmessig er fullt på høyde med andre festivaler. Forklaringen på dette er at LFFpå mange måter manglet den nyhetsmessige interesse som gjør Cannes til en årlig begivenhet i film- og presse-kretser. Ei heller er dette stedet der berømtheter drar for å bli sett, eller der europeiske distributører slåss om å reise hjem med publikumssuksesser under armen. Tvert imot, LFF blir av arrangørene – som er National Filmtheater og det britiske filminstitutt – betegnet som «festivalenes festival». Tanken bak festivalen er å bringe lite distribusjonsvennlig film fra andre festivaler til England, og den er i første rekke ment å være en publikumsfestival der spekulativ markedsføring og kommersielt publiumsfrieri viker plassen for seriøsitet, kvalitet og originalitet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret

Relatert

Mord og vannvidd i London

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #1 1994: Hele sju av filmene som ble presentert under fjorårets London Film Festival i november handlet om [...] | kun utdrag

INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015

Av Helene Aalborg

Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.

Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Av Ola Lund

Z #2 1994: Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag