Stranger than Paradise

Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den neste, Down by Law, fikk sin Europa-premiere på filmfestivalen i Cannes. I påvente av sistnevnte film har Øivind Hanche tatt for seg den særegne fortellemåten i Jarmuschs paradisvisjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1986 Bestill nummeret

Relatert

Independent rebell – et intervju med Jim Stark

Av Jon Iversen

Z #4 2005: Jim Stark har vært co-produsent på Jarmusch-filmen Down by Law og produsent på Coffee and Cigarettes og Mystery Train. Han har jobbet med Gregg Araki, Steve Buscemi og mange andre kjente skuespillere og regissører, men har også hele tiden brakt nye talenter fram i lyset. De siste årene har han jobbet med norske Bent Hamer på Charles Bukowski filmatiseringen Factotum.

En 80-tallets stilskaper: Jim Jarmusch og begrensningens kunst

Av Yngve Sæther

Z #2 1990: Jim Jarmusch var en av 80-tallets mest spennende nye regissører. Her presenteres den originale [...] | kun utdrag

Jim Jarmusch – en fin og beskjeden ambisjon

Av Geir Gulliksen og Yngve Sæther

Z #4 2005: Det er tyve år siden Don Johnston (Bill Murray) i Broken Flowers datet fem forskjellige kvinner og [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.