Skjønnheten og udyret

Danskene har etter hvert fått en tyngde i filmuttrykket. Bille Augusts Zappa og Nils Malmros’ Kunnskapens tre er enkle og greie historier som griper publikum på en besnærende måte. Grunnen til dette ligger etter min mening i det avanserte filmspråket hvor bildene og scenene gir historien fremdrift. I Malmros’ siste film, Skjønnheten og udyret, finnes det knapt én scene som ikke bygger opp under helheten. Bildene er mettet med mening, dramaturgien er stram og resultatet er blitt en mer filmisk film enn de fleste.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

Nils Malmros: Kunsten å plagiere virkeligheten

Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den siste humanist i Europa

Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Draumspel sett gjennom teaterkikkert

Z #3 1994: «…Men et bilde er som et vindu rett inn til ens innerste hjerte. Og alt De har gjort [...] | kun utdrag

Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm

Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.

Teoretiker til siste åndedrag? – Et bidrag til debatten om filmvurdering

Z #1 1991: En teoretisk overbygning kan ikke erstatte, bare supplere, den subjektive filmvurderingen, hevder [...] | kun utdrag