Skjønnheten og udyret

Danskene har etter hvert fått en tyngde i filmuttrykket. Bille Augusts Zappa og Nils Malmros’ Kunnskapens tre er enkle og greie historier som griper publikum på en besnærende måte. Grunnen til dette ligger etter min mening i det avanserte filmspråket hvor bildene og scenene gir historien fremdrift. I Malmros’ siste film, Skjønnheten og udyret, finnes det knapt én scene som ikke bygger opp under helheten. Bildene er mettet med mening, dramaturgien er stram og resultatet er blitt en mer filmisk film enn de fleste.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

Nils Malmros: Kunsten å plagiere virkeligheten

Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den siste humanist i Europa

Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Rumensk språk – som skapt for humor og poesi

Z #4 2016: Rumensk er et rikt og morsomt, ja på en måte «begivenhetsrikt» språk, i den forstand at det rommer spor av landets historie, har mange spenstige uttrykk og ikke minst en «tøyelighet» som gir gode muligheter for både hverdagspoesi og humor. | kun utdrag

Kva er kunstfilm? – intervju med Jannicke Låker

Z #3 2008: – Jeg tror ikke på saker som gjøres med mål i å utelukkende underholde. Man skal bruke [...]

Filmkritikermanifest

Z #2 2016: Ut av det blå fikk jeg tilbud om å bli filmanmelder på heltid. NRK kastet meg ut på et felt jeg strengt tatt ikke hadde andre forutsetninger for å takle enn en stor filminteresse og formidlingsevne på radio. Du synes det er litt rart? Vel, avdøde Roger Ebert ble filmkritiker i Chicago Sun-Times på omtrent samme måte, uten sammenligning for øvrig. | kun utdrag