Skjærsild i skjærgården

La det være sagt med en gang, Nils Gaups nye film Hodet over vannet er en helt annerledes norsk film enn det filmkritikere er vant til. Derfor vet ikke terningkasterne hva de skal gjøre annet enn å kaste vilt, og en kikk i noen tilfeldige dagsaviser avslører både toer, treer, firer og femmer på Hodet over vannets terning.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»

Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag

Kristin Lavransdatter fra en synsers vinkel

Z #4 1995: Vi skriver nitten nittifem. Filmen har hatt bursdag og jeg gidder ikke å nevne hvor gammel [...] | kun utdrag

Gammel og modig kriger: Synspunkter på hvorfor Secondløitnanten ikke helt tar av

Z #1 1994: Secondløitnanten er en god film for øre og øye, men har for mange rollefigurer, tar opp for [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Inmensa nostalgia invade mi pensamiento

Z #1 2015: Ry Cooders filmmusikk til Paris, Texas (Wim Wenders, 1984) | kun utdrag

Om (Sökarna), David Lynch og voyeurismen

Z #2 1994: Waiting,  In a life full of little stories  For death to come  (Charles Bukowski) | kun utdrag

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg

Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.