Siste stopp Brooklyn: Ukonvensjonell bok, konvensjonell film

At en bok blir forbudt gjør det alltid lettere å få en god pris for filmrettighetene. Rettighetene til Hubert Selbys Last Exit too Brooklyn har det vært rift om, og tyskeren Uli Edel ble den heldige regissør som fikk tilslaget. – Kanskje var det ikke like heldig for filmen, antyder artikkelforfatteren.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1990 Bestill nummeret

Relatert

Right fuckin’ eejit – Roddy Doyles Barrytown-trilogi fra bok til film

Av Tine Grüner Larsen

Z #1 1997: Irske varianter av eder og forbannelser er sentrale både i Roddy Doyles Barrytown-trilogi – [...] | kun utdrag

Sluttspill – om «Ran», Akira Kurosawas «Kong Lear»

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har [...] | kun utdrag

Fra sivilisasjonen til søppelhaugen – en kritikk av Lasse Glomms «Sweetwater»

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1988: Romanbearbeidelser har en naturlig plass i det norske filmlandskapet, og har stått for noen av den [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag