Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer

Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer SAMMEN. De mener at hver scene har sitt eget liv; derfor tillater de ikke at én av de to regisserer en hel scene; de regisserer annenhver billedinnstilling. I Norge er deres filmer lite kjent, eksperimentene er ikke importert, kun mesterverkene. NFK har Padre Padrone i 16mm-distribusjon, deres foreløpig seneste San Lorenzo-natten er nylig importert og finnes på vandring over landets kinoer. Overskriften til dette stykket er brødrene Tavianis EGEN beskrivelse av hva de vil skape. Ser man på deres spillefilmproduksjon er det nettopp den store variasjon som slår en. Tavianis’ filmer preges av en stadig SØKEN etter form såvel som innhold.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret

Relatert

Det konkrete, det vakre og det ubeskrivelige – notater om brødrene Tavianis «Kaos»

Av Trond Olav Svendsen

Z #2 1986: Kaos er mer enn bare et essay om den sicilianske landarbeiderklassen før århundreskiftet, mer enn [...] | kun utdrag

Refleksjoner fra Venezia – 3 filmer fra årets program

Av Heidi Steinsvik

Z #4 1987: Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til [...] | kun utdrag

Såpetyvene: En metafilm om film og fjernsyn og alt i hele verden

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1991: Oppsiktsvekkende mange av de italienske filmene vi har fått se i Norge de siste årene har handlet [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.