Reisen til planeten Nazar

Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i hvert fall om vi skal la kvalitet telle som kriterium på livskraft. Ikke minst på animasjonsfilmens område er det i de siste årene dukket opp en rekke dyktige filmkunstnere. Vi kan nevne navn som Fridtjof Spalder, Knut Eide og Morten Skallerud eller veteraner som Trygve Rasmussen og flere til. En av dem som nylig har markert seg sterkt på animasjonsfronten er Inni Karine Melbye. På forsommeren hadde hun premiere på sin film Reisen til planeten Nazar. Og som nordmenn flest vil vi ikke selv skryte av filmen, men overlater anmeldelsen til den danske filmviter Poul Sebbelov Butzow

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Reisen til Melonia: Nordisk tegnefilm imponerer

Z #2 1990: Per Åhlins nye helaftens tegnefilm er imponerende tross svakheter i fortellingen, mener vår [...] | kun utdrag

Animatørene er publikums yndlinger

Z #1 1985: Inni Karine Melbye intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Virkelighetens Reodor Felgen

Z #1 1993: Bjarne Sandemose er mannen som i alle år har stått for kulisser, rekvisitter, teknikk, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.


Fra arkivet

Barn, film, utdanning

Z #2 1992: I denne artikkelen vil jeg oppsummere situasjonen i Norge når det gjelder filmkunnskap, se på [...] | kun utdrag

Cut and Paste

Z #2 2008: Som voksen har jeg møtt folk som tilsynelatende hadde en svært moden og helstøpt filmsmak i ung alder. Slik var det ikke for meg. Jeg elsket film, film og atter film. Samme hva, bare det var film. High-school komedier, sorthvitt krim, romantiske kostymedramaer, samtidsskildringer, røverhistorier, reinspikka tull og tøys – alt dugde.

Såpetyvene: En metafilm om film og fjernsyn og alt i hele verden

Z #2 1991: Oppsiktsvekkende mange av de italienske filmene vi har fått se i Norge de siste årene har handlet [...] | kun utdrag