Reisen til planeten Nazar

Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i hvert fall om vi skal la kvalitet telle som kriterium på livskraft. Ikke minst på animasjonsfilmens område er det i de siste årene dukket opp en rekke dyktige filmkunstnere. Vi kan nevne navn som Fridtjof Spalder, Knut Eide og Morten Skallerud eller veteraner som Trygve Rasmussen og flere til. En av dem som nylig har markert seg sterkt på animasjonsfronten er Inni Karine Melbye. På forsommeren hadde hun premiere på sin film Reisen til planeten Nazar. Og som nordmenn flest vil vi ikke selv skryte av filmen, men overlater anmeldelsen til den danske filmviter Poul Sebbelov Butzow

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Reisen til Melonia: Nordisk tegnefilm imponerer

Z #2 1990: Per Åhlins nye helaftens tegnefilm er imponerende tross svakheter i fortellingen, mener vår [...] | kun utdrag

Animatørene er publikums yndlinger

Z #1 1985: Inni Karine Melbye intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Virkelighetens Reodor Felgen

Z #1 1993: Bjarne Sandemose er mannen som i alle år har stått for kulisser, rekvisitter, teknikk, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Mannefallet

Z #2 2015: Den sinte hvite mannen vil hjem i Joel Schumachers Falling Down. Men til hva? | kun utdrag

Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien

Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag

Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Z #4 1991: Hans Otto «Nico» Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter [...] | kun utdrag