Refleksjoner fra Venezia – 3 filmer fra årets program

Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til Lidoen (og festivalen) må båt tas i bruk, en reise der skjønne bilder glir forbi, den åpne havflaten, den lille båten du deler med mange andre. Byen er så vakker, og rammen rundt festivalen er en del av totalinntrykket, den er deltagende. Filmene er også satt sammen av enkeltbilder som gis mening fordi vi tilskuere tolker inn en sammenheng mellom dem; som brutte speilflater reflekterer de biter av bilder som gir ikke én mening, men mange.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1987 Bestill nummeret



Relatert

Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer

Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer [...] | kun utdrag

Skal animatørene utryddes?

Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg [...] | kun utdrag

Timer i regi

Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Kardemomme by: Utopi med plassmangel

Z #3 1988: Med hjelp av Thorbjørn Egner har Bente Erichsen forsøkt å overføre en unik og populær utopi [...] | kun utdrag

Intet menneske er en øy

Z #4 2017: Den presise, men følsomme analysen av borgerskapet er kun ett aspekt ved Joanna Hoggs estetiserte realisme. | kun utdrag

Livet som verdensteater – Manoel de Oliveira x 4

Z #2 2018: The grand old man i portugisisk film laget over 60 filmer gjennom 80 år, og var besatt av forholdet mellom livet, kunsten, filmen og teateret. Z gir deg fire høydepunkter fra Manoel de Oliveiras karriere. | kun utdrag