Querelle de Brest: Fassbinder og pikkens poesi

Den vest-tyske filmregissør Rainer Werner Fassbinder døde som kjent i fjor sommer. Hans siste film ble Querelle, etter Jean Genets roman «Querelle de Brest». Filmens produsent, Dieter Schidor, spilte en stor rolle for denne filmatiseringen, og har etter Fassbinders død, til ergrelse for noen, gått sterkt ut med markedsføringa av Querelle og Fassbinder-myten. Dette bl.a. med filmen Trollmannen fra Babylon som også inneholder et intervju med Fassbinder, tatt opp noen timer før han døde. Tor Fosse har truffet Schidor, men gikk akkurat glipp av den legendariske Jean Genet, under et opphold i Berlin. Han gir her noen inntrykk fra møtet og litt av bakgrunnen for filmen Querelle og mennesket Fassbinder.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Fassbinder: Opprør og melodrama

Z #4 2019: Rainer Werner Fassbinders filmer diskuterte og refset sin samtid, men var ikke ment å være sosialrealistiske gjengivelser av virkeligheten. | kun utdrag

Mennesker er slemme, sa Fassbinder

Z #4 2019: I 2019 har det for noen blitt politisk korrekt å avvikle statusen til kunstnere med dokumentert eller antatt forkastelig livsførsel. Selv de som for lengst er avgått ved døden møter nå medias domstoler. | kun utdrag

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Hva skjer med musikkvideoen?

Z #3 2019: Klimakrise, akvarium og kvinne som frigjør seg fra krinoline: Årets musikkvideoprogram var innholdsrikt, men anmelderen etterlyser mer «bling». | kun utdrag

En annerledes filmfestival

Z #2 2006: Filmarkivarer og filmforskere er ikke som andre filmelskere. Hver oktober migrerer de til en liten [...]

Film og kritikk som samtale

Z #2 2016: Hva har kritikerlivet lært meg, sett i pensjonistens bakspeil? | kun utdrag