På jakt etter filmkunstneren: Intervju med René Bjerke

Til tross for at norsk kortfilms tekniske kvalitet stadig blir bedre og produksjonsvolumet stadig blir større, kan en lett sitte igjen med inntrykk av at det ofte skorter på nye og originale idéer i det som blir laget. Det nye statlige studiesenteret for film skal sørge for videreutdanning av filmfolk, men ikke bare på det tekniske området. I senterets filmworkshop sitter René Bjerke som en edderkoppkvinne med nettet utspent for å fange opp talenter med noe i hodet og på hjertet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1986 Bestill nummeret



Relatert

Betydningen av å lete etter det rare

Z #3 1992: Kortfilmfestivalen er arrangert for 15. gang. Det runde tallet betyr lite – festivalen er [...] | kun utdrag

Kva er kunstfilm? – intervju med Jannicke Låker

Z #3 2008: – Jeg tror ikke på saker som gjøres med mål i å utelukkende underholde. Man skal bruke [...]

Havet, døden og misjonen – intervju med Therese Jacobsen

Z #3 2007: Therese Jacobsen er attende med film i Grimstad. I fjor var ho her for å lansere ein dvd, men det [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Fra sivilisasjonen til søppelhaugen – en kritikk av Lasse Glomms «Sweetwater»

Z #3 1988: Romanbearbeidelser har en naturlig plass i det norske filmlandskapet, og har stått for noen av den [...] | kun utdrag

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Z #2 2020: Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Louise Brooks – American Venus

Z #3 2000: Louise Brooks huskes først og fremst som et vakkert ikon, men var både viljesterk og belest. | kun utdrag