Op med hodet
Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med hodet’, forventet han sitt store gjennombrudd. Arne Lunde ser her nærmere på hvorfor det gikk galt, og retter søkelyset på Ibsens ambisiøse sammenblanding av populære Hollywoodgenre og europeiske eksperimentalfilm-tradisjoner.
Relatert
Så sprenger han verden
To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag
Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet
Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag
Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik
Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
– tilfeldigheter og skjebne i P.T Andersons Magnolia
Z #4 2005: Paul Thomas Andersons vilje – og evne – til å eksperimentere med filmmediet gjør han til [...]
Politikk og satire – mockumentarer fra tidlig stumfilm til nyhetssatire
Z #2 2017: Hvilken betydning kan mockumentarer og nyhetssatire ha i en verden full av «alternative fakta»? | kun utdrag
Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år
Z #4 2021: Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag
