Omkring et bilde – Filmen inn i 80-åra

Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i mindre grad det som driver filmene framover, istedet løses de dramaturgiske problemer på et annet sett. I følgende essay-fragment forsøker jeg å kaste fram noen tanker om dette nye fortellermønster, samt relatere det til vår egen filmproduksjon.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret

Relatert

Tvillingskjebner – John/Woos amerikanske jeg

Av Geir Steinar Knutsvik

Z #1 1998: «Yeah, he can direct an action scene – and Michelangelo could paint a ceiling», [...] | kun utdrag

Francis Ford Coppola

Av Trond Olav Svendsen

Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag

God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood

Av Bjørn Hovde

Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag