Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker
Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som uttrykk for helheten. I Panserkrysseren Potemkin er det opptrinnet i Odessa-trappen, hvor soldatene masakrerer sivilbefolkningen. Det er tydeligvis den delen som representerer helheten, og den siteres derfor flittig. Jeg har aldri forstått hvorfor, ettersom jeg finner at andre partier i filmen både er mer talende og har mer vesentlige ting å si.
TweetRelatert
Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag
Drama i Sortehavet. Da «Panserkrysseren Potemkin» kom til Oslo
Z #4 1995: Få filmer i filmens verdenshistorie er blitt viet så stor omtale som Sergei Eisensteins [...] | kun utdrag
Hyllest til Emile Cohl og Hyllest til Georges Méliès
Z #2 1997: I 1954 ble Norman McLaren spurt om han ville gi en hyllest til disse to pionerene ved Second [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
Kamikaze-cinema – et blikk på Nakashima Tetsuyas filmer og ny japansk popgenrefilm
Z #4 2011: Årets seminar om japansk film finner sted 29. og 30. september. Den japanske filmen er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur, skriver Brynjar Bjerkem med blikket rettet mot det siste tiårets japanske filmproduksjon. Undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene, mens den japanske popkulturelle filmgalskapen viser en vitalitet og en filmkultur som blomstrer.
Kroppen min: Jeg, meg selv og oss
Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag
Indianere i DDR – østtysk western under lupen
Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.
