Om å iscenesette sitt liv – Bergmans «Laterna magica»

Ingmar Bergman som neste år fyller 70, har skrevet sin selvbiografi. «Laterna magica» har han kalt boka, etter en gammel oppfinnelse til fremvisning av bilder som han byttet til seg fra sin bror da de var små. Det er da også skildringen av barndommen som utgjør det mest interessante ved boka. Bortsett fra et par forutsigelig beske utfall mot kritikere og skattemyndigheter har Bergman lite temperamentsfullt å si om sin yrkesutøvelse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1987 Bestill nummeret



Relatert

Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Z #4 2021: Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Bergman: Den autoritære mesterregissøren

Blogg: Dokumentarfilmen Bergman – ett år, ett liv av Jane Magnusson danner et komplekst bilde av kunstneren og mannen Ingmar Bergman, som arbeidsnarkoman - og kvinnebedårer.


Fra siste Z

Kajillionaire – å fordrive ensomhet gjennom film

Livet til Old Dolio tar en brå vending idet hennes foreldre inviterer en fremmed kvinne inn i familiens svindlervirksomhet. | kun utdrag

«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film

I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?  

Begjærets asymmetri

Sex og skeivhet i Fremmed ved sjøen. | kun utdrag


Fra arkivet

Film og intertekstualitet

Z #3 1992: Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av "kollektive tankeformer"? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer. | kun utdrag

Det store speilet – norsk dokumentar anno 2011

Z #3 2011: Er det nok for dokumentarfilmen å holde opp et speil som fanger virkeligheten? Bør ikke norsk dokumentar også fungere som en kunsterisk hammer? | kun utdrag

Kine Aune, Regissør eller ikke regissør?

Z #4 1993: Det er spørsmålet! Kine Aune kaller seg animasjonsfilmregissør, men overlater tegning og [...] | kun utdrag