Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie

Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også sies om filmklubbfolk. Mange vet at filmklubbvirksomheten er verdensomspennende og har røtter tilbake i Frankrike og England i 20-årene, men utover dette er terrenget nokså ukjent. Hvem kjenner den nære forbindelsen mellom produsjon, visning og kritikk som fantes for 60 år siden i Frankrike? Hvem ante at filmklubbenes betydning for avantgarde-filmen kan sammenlignes med kunstgalleriets betydning for det moderne maleriet? Mangel på historieforskning har gjort kartet litt bleket, men la oss likevel famle oss tilbake til et ti-år som virkelig fortjener oppmerksomhet fra alle som steller med film.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Det er ingen som kommer til å savne meg

Z #1 2013: Under revyfernissen er Rolv Wesenlunds Marve Fleksnes en figur med en imponerende dybde.

Noen filmpolitiske strategier

Z #4 1986: I denne artikkelen behandler Jan Erik Holst, leder for Statens Studiesenter for film, en del [...] | kun utdrag

Filmen og første verdenskrig

Z #4 1993: IAMHIST (International Association for Media and History) arrangerte i sommer en konferanse rundt [...] | kun utdrag