Av Pauline Aasarød

Og alle var der… Norsk filmklubbforbund runder 25 år

Vi slår til med en smule nostalgi, og har avsatt spalteplass slik at prominente personer som har hatt et forhold til forbundet får komme til orde med sine erindringer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Fra St.Hanshaugen til Godard

Av Rene Bjerke og Ellen Jacobsen

Z #2 1983: Norsk filmhistorie består ikke bare av regissører og spillefilmer. Miljøet rundt er også viktig [...] | kun utdrag

Filmklubben som forum for kunst og kultur.

Av Jan Erik Holst

Z #4 2010: Filmklubbene er vår tids kulturelle pustehull! | kun utdrag

Arthaus – film for kunstens skyld

Av Jon Iversen

Z #2 2002: Arthaus – stiftelsen for filmkunst er en uvanlige blomst i floraen av norske [...]


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Av Einar Aarvig

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Av Per Haddal

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Av Britt Sørensen

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Bedrar skinnet?

Av Eric Arguillere

Z #4 1999: Om bruken av amatørskuespillere. | kun utdrag

The Big Casino. Kreft og kreftfrykt i The Sopranos

Av Olaf Haagensen og Ellinor Dalbye

Z #1 2007: I The Sopranos er ingenting farligere enn ufordøyd agita.

Limbo

Av Christin Falkenborg

Z #4 2010: Limbo er en tilstand og en dans hvor man lett går på ryggen, bokstavelig talt. Maria Sødahls Limbo gav oss derimot høstens mest talentfulle spillefilmdebut.