Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»

80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens fortellermåte og persongalleri kommer Stig Kulset til at filmen likevel svikter sine intensjoner. Kulset har kalt sin artikkel for: Ny giv, gamle problemer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1986 Bestill nummeret



Relatert

Blackout

Z #5 1985: Etter en lang rekke godt mottatte kortfilmer og med en solid erfaring innen filmproduksjon, knytter [...] | kun utdrag

«Blackout»: Glansbilder fra fortiden

Z #2 1986: Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor [...] | kun utdrag

Erik Borge og filmen – Et portrett av en filmveteran samt en analyse av ‘Trost i taklampa’

Z #4 1988: Erik Borge, filmregissør, filmprodusent og direktør i Norsk Film A/S gjennom 18 år har spilt en [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Maskiner i Nirvana? Science fiction-film ved slutten av et årtusen

Z #2 1997: Idet vi er i ferd med å innhente det teknologiske skremmebildet science fiction-kulturen har [...] | kun utdrag

Med kjærlighet til filmkunsten

Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.

Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag