Notat om Coppola i 80-åra

I forrige nummer av Z ble den amerikanske produsent-regissør Francis Ford Coppolas 70-talls produksjon behørig presentert. Her følger en kort presentasjon av Coppolas 80-talls produksjon, med hovedvekt på hans seneste Rumble Fish. Ingen av de tre 80-talls filmene er vist i Norge.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Francis Ford Coppola

Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag

Elskede, jeg hater deg: Coppola i nytt lys?

Z #2 1986: Elskede, jeg hater deg er formelt sett en svært sofistikert film, men hva handler den om? [...] | kun utdrag

Omkring et bilde – Filmen inn i 80-åra

Z #1 1984: Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

En indre kamp: Om Arne Skouens Ni liv

Z #1 1993: Få filmer har blitt så folkekjære som Arne Skouens Ni liv. Mange minnes den også som en av de [...] | kun utdrag

Havet, døden og misjonen – intervju med Therese Jacobsen

Z #3 2007: Therese Jacobsen er attende med film i Grimstad. I fjor var ho her for å lansere ein dvd, men det [...] | kun utdrag

Ekko Eckbo

Z #2 2010: Noen komikere setter verden på hodet mens de hyler frenetisk og basker med fantasiens grenser. Espen Eckbo tar det mer piano og skriver karakterene sine så tett opp til virkeligheten som mulig. Det blir morsomt sånn, syns han.