Norske manus – fra danskebåten til fag
Alle norske filmfolk drømmer om å bli regissører! Manusarbeid er lavstatus og en bijobb for regissøren! Er slike holdninger symptomatiske for det norske filmmiljøet og har dette gått ut over kvaliteten på norsk film? Artikkelforfatteren har undersøkt de historiske realitetene bak arbeidet med norske filmmanuskripter. Mye tyder på at det norske filmmiljøet har tatt for lett på skrivebordsarbeidet.
Relatert
Hva er et godt manus? Norske filmkonsulenter og -produsenter svarer
Z #1 1995: Gunnar Svensrud, Ingebjørg Torgersen, Egil Ødegård og Kirsten Bryhni intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag
Den norske filmen
Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag
Den norske kortfilmens begredelige historie 1905-1969
Z #1 1985: I begynnelsen var kortfilmen. Og siden har den alltid vært der som en undervegetasjon, en [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Mannefallet
Z #2 2015: Den sinte hvite mannen vil hjem i Joel Schumachers Falling Down. Men til hva? | kun utdrag
Så sprenger han verden
To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag
Kamikaze-cinema – et blikk på Nakashima Tetsuyas filmer og ny japansk popgenrefilm
Z #4 2011: Årets seminar om japansk film finner sted 29. og 30. september. Den japanske filmen er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur, skriver Brynjar Bjerkem med blikket rettet mot det siste tiårets japanske filmproduksjon. Undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene, mens den japanske popkulturelle filmgalskapen viser en vitalitet og en filmkultur som blomstrer.
