Norsk Filminstitutt og flyttesaken – Et stumt drama i flere akter…

Fra den såkalte politiske ledelse og annet departementalt hold har det i den senere tid kommet truende ønsker om at norske filmer må gå på sjarmkurs for å få større publikumsappell. «Kan vi rettferdiggjøre de store omkostninger som går med til å produsere en film, uten å vise til at dette er et kulturprodukt som nettopp er ment å nå ut til et høyt antall mennesker?» spurte Langslets personlige sekretær Gunnar Magnus i et fordrag på filmfestivalen i Bergen. Kort tid etter kom en filmelding mer blodløs enn noen norsk film noen gang har vært. Selv ikke to umotiverte action-scener, hvor Filmgruppe 1 og Norsk Filmråd i henhold til eldgammel skikk foreslås satt ut i skogen, kan redde et så påfalende impotent produkt. Det er på tide at Kringkastingsmnisteren vurderer sin egen sjarm, for hans kulturpolitikk mangler så til de grader appell at selv Finn Jor i Aftenposten tvinges til å bruke fremmedordet skandale.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

Filmbehandling i Stortinget: Flere filmer til snille barn og de stakkars samene

Z #3 1984: Torsdag den 3. mai i år kom våre fremste kvinner og menn sammen til Storting for blant andre [...] | kun utdrag

Norsk filmpolitikk – et hvitt felt etter Giske?

Z #4 2010: Kulturminister Anniken Huitfeldt bare gjennomfører Giskes kvantifiserte filmpolitikk, hevder kulturskribentene. Knut Olav Åmås, Mode Steinkjer og Øyvor Dalan Vik i samtale med Jon Inge Faldalen. | kun utdrag

En norsk masterplan? Intervju med Kjetil Lismoen

Z #4 2010: NFI og produsentene må skjøtte sin filmplanlegging bedre.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Reisen til planeten Nazar

Z #3 1983: Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i [...] | kun utdrag

«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Z #1 1990: Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus [...] | kun utdrag

Tilbakeblikk på Chaplin

Z #1 1997: Walter Benjamins artikkel «Rückblick auf Chaplin» sto første gang på trykk i [...] | kun utdrag