Norsk Filminstitutt og flyttesaken – Et stumt drama i flere akter…

Fra den såkalte politiske ledelse og annet departementalt hold har det i den senere tid kommet truende ønsker om at norske filmer må gå på sjarmkurs for å få større publikumsappell. «Kan vi rettferdiggjøre de store omkostninger som går med til å produsere en film, uten å vise til at dette er et kulturprodukt som nettopp er ment å nå ut til et høyt antall mennesker?» spurte Langslets personlige sekretær Gunnar Magnus i et fordrag på filmfestivalen i Bergen. Kort tid etter kom en filmelding mer blodløs enn noen norsk film noen gang har vært. Selv ikke to umotiverte action-scener, hvor Filmgruppe 1 og Norsk Filmråd i henhold til eldgammel skikk foreslås satt ut i skogen, kan redde et så påfalende impotent produkt. Det er på tide at Kringkastingsmnisteren vurderer sin egen sjarm, for hans kulturpolitikk mangler så til de grader appell at selv Finn Jor i Aftenposten tvinges til å bruke fremmedordet skandale.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

Filmbehandling i Stortinget: Flere filmer til snille barn og de stakkars samene

Z #3 1984: Torsdag den 3. mai i år kom våre fremste kvinner og menn sammen til Storting for blant andre [...] | kun utdrag

Norsk filmpolitikk – et hvitt felt etter Giske?

Z #4 2010: Kulturminister Anniken Huitfeldt bare gjennomfører Giskes kvantifiserte filmpolitikk, hevder kulturskribentene. Knut Olav Åmås, Mode Steinkjer og Øyvor Dalan Vik i samtale med Jon Inge Faldalen. | kun utdrag

En norsk masterplan? Intervju med Kjetil Lismoen

Z #4 2010: NFI og produsentene må skjøtte sin filmplanlegging bedre.


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.

Historier blant ruinene – et blikk på film fra Sørøst-Asia

Z #1 2010: Et våkent blikk for å skape fortellinger av historiens ruiner synes å være et fellestrekk hos det siste tiårets ledende sørøstasiatiske filmskapere.

Utdanningstilbudet som ble vekk, Del 2

Z #3 1983: Gunnar Svendsrud svarer på Jon Iversens artikkel «Utdanningstilbudet som ble vekk» i [...] | kun utdrag