Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder Lars Thomas Braathen og Ove Solum i denne artikkelen. Under overflaten i norsk filmdebatt ligger en forventning om at god film skal se ut som Hollywood-filmene. Klassiske norske filmsuksesser som Fant, eller nyere suksesser som Orions belte eller Veiviseren har Hollywood-dramaturgien som fellesnevner, påviser forfatterne som begge er tilknyttet det nye mediefaget ved Universitetet i Oslo.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret

Relatert

Noen tendenser i norsk film. Tancred Ibsen og Hollywood-paradigmet

Av Ove Solum og Lars Thomas Braathen

Z #4 2008: | kun utdrag

Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Av Lars Thomas Braaten og Ove Solum

Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag

Norsk populærmusikk på film

Av Kjell Runar Jenssen

Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.