Musikkvideo og publikumsopplevelse

Med nærmest eksplosjonsartet kraft slo musikkvideoen tidlig på 80-tallet gjennom som presentasjonsform for pop- og rockemusikk i TV-kanaler over hele verden. Etterhvert har dens fortellemåte og formspråk fått stor innflytelse på annen TV-formidling og på kinofilmspråket. Musikkvideoen vekker ikke like udelt begeistring ved 10-årets slutt. Likevel vil ettertiden sannsynligvis betrakte den som 80-årenes film- og TV-språk.
Artikkelforfatteren ser nærmere på vesensegenskaper ved dette formspråket og belyser sider i den utvikling som har skjedd i publikums respons på musikkvideoen. Dette knyttes spesielt an til begrepet «negasjon», musikkvideo sett som et «metaspråklig uttrykk»

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret



Relatert

Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret

Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Z #1 2012: Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Musikkvideo: Kortfilm, kunst eller reklame?

Z #3 2007: En musikkvideo er et særegent audiovisuelt uttrykk, der bildene utvikles til en allerede ferdig [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Alle vil ha norsk barnefilm, men ingen vil lage den

Z #2 2008: Ifølge Filmmeldingen skal det produseres minst fem barne- og ungdomsfilmer i året. Med [...] | kun utdrag

Gus Van Sant og Milk. Fra det personlige til det politiske

Z #2 2009: «The personal is the political,» sier Gus Van Sants homofile helt i Milk. Er dette også drivkraften bak Van Sants nye filmskapning?

Unni Straume klar for Europa

Z #3 1994: En av sommerens sjeldne regnskurer ledsaget min sykkeltur oppover vakre Grünerløkka der jeg [...] | kun utdrag