Av Richard Alm

Mississippi i flammer: Hvitglødende vold i Jessup County

Alan Parker ble i sin tid hardt angrepet for en rasistisk holdning med filmen Midnight Express. I sin nye film Mississippi i flammer har han gjort rasismen til hovedtema. Vår anmelder trekker paralleller til Costa Gavras film Forrådt, berører Parkers forhold til vold og diskuterer sider ved kritikerreaksjonene på filmen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret



Relatert

Tvillingskjebner – John/Woos amerikanske jeg

Av Geir Steinar Knutsvik

Z #1 1998: «Yeah, he can direct an action scene – and Michelangelo could paint a ceiling», [...] | kun utdrag

Omkring et bilde – Filmen inn i 80-åra

Av Gunnar Iversen

Z #1 1984: Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i [...] | kun utdrag

God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood

Av Bjørn Hovde

Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Av Lars Ole Kristiansen

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

Mine opplevelser i paradis. Cinema Paradiso

Av Christian Braad Thomsen

Z #2 2009: Christian Braad Thomsen er en liten institusjon i seg selv. Et enmanns kraftsentrum som har åndet, levd og brent for film i over 40 år. Vi ba Thomsen skrive en tekst om de avgjørende øyeblikkene i en filmelskers liv; de øyeblikkene som gjør at enkelte velger å vie livet sitt til filmen, slik Thomsen har gjort.

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

Z #4 2019: «Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

… men det er bare min mening.

Av Martin Øsmundset

Z #2 2016: Filmkritikere representerer aldri et publikum. Vi bør skrive deretter. | kun utdrag