Mens vi nok en gang venter…

Det blåser laber bris innen norsk filmproduksjon for tiden. Ikke så rart, kanskje, krisetider og allmenn depresjon tatt i betraktning. Spørsmålet er bare hvor labert det kan bli før den norske filmen avgår ved døden. Mens optimistiske røster i de optimistiske (?) 70-åra f.eks. sa at 15 langfilmer pr. år ville være passelig for norsk filmproduksjon, later det til at man i dag stille og rolig har begravd denne målsettingen. Nå rister man oppgitt på hodet og aksepterer motstrebende at den ålige produksjonen har falt ned på 5-6 langfilmer. Hvilket vil si at produksjonen er for liten til at det kan gi grobunn for et kontirnuerlig filmmiljø. Eller rimelige utviklingsmuligheter. Eller rimelige rekrutteringsmuligheter. Og i sin depresjon tynnes bransjen ut og er i ferd med å bli kulturpolitisk handlingslammet. Man har nemlig ingen fornuftige faglige utspill å møte de trange tidene med.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Av Cato Fossum

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag

Fra arkivet

Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje

Av Jan Grue

Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.

Absolutt pang pang? Om krig og dataspill

Av Stine Thordarson Moltubakk

Z #1 2014: Er krigsspill i seg selv problematiske, eller kan sjangeren også utvikle spillerens evne til innlevelse og refleksjon? Med utgangspunkt i et seminar om krig og dataspill, avholdt under Movies on War-festivalen på Elverum, presenteres her noen aktuelle problemstillinger knyttet til krig og dataspill.