Massiv offentlig støtte til storfilmer – Z har intervjuet «rikslanseringssjef» Terje Sjursen

Norge er samlet til ett kinorike. Over dette regjerer Bergens kultursjef Terje Sjursen. Truer hans landsomfattende kinokjede Oslo kinematografers hedvunne hegemoni som kino-Norges svar på Mekka? Vil kopistøtte og markedsføringssubsidier redde landets vaklende kinokultur? Er dette årets gavepakke til kommersielle filmprodusenter? Her svarer Terje Sjursen på noen spørsmål om den nye «rikslanseringsordningen».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1988 Bestill nummeret



Relatert

En historisk lærepenge – kommunalisering og kremmerhånd

Z #3 1997: For trekvart århundre siden ble det drabeligste slaget i norsk kinohistorie utkjempet, og [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Endelig ny kinolov?

Z #2 1983: I januar 1981 nedsatte Justisdepartementet et utvalg til å utrede en eventuell endring av [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Barn, film, utdanning

Z #2 1992: I denne artikkelen vil jeg oppsummere situasjonen i Norge når det gjelder filmkunnskap, se på [...] | kun utdrag

Krzysztof Kieslowski – Filmkunstner som kan mer enn sine ti bud

Z #2 1990: Den polske filmregissøren Krzysztof Kieslowski har med sine filmer om de ti bud, spesielt filmen [...] | kun utdrag