Mange barnefilmkonsulenter

Et utslag av den offentlige satsingen på barn og medier er opprettelsen av egne stillinger med ansvar for å bedre tilbudet av levende bilder for barn. På filmområdet er det nå fire «barnefilmkonsulenter». Ove Watne er ansatt av Norsk kino- og filmfond og har barnefilm på kino som arbeidsfelt, Svend Bolstad Jensen arbeider med barne- og ungdomsfilmklubber i Norsk Filmklubbforbund mens Det norske filminstituttet har Eva Aarrestad Eriksen som sin mest barnevennlige konsulent. Z har spurt dem om hva de driver med.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Film, barn, filminstituttet

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn [...] | kun utdrag

Filmskole med vekt på film

Z #2 1991: Malte Wadman intervjues av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Videodagbøker

Z #4 1999: Ble selvmordet til Ricardo Lopez allemannseie? | kun utdrag

Reiser i bilder og lyd – norsk musikkvideo 2015

Z #3 2015: Refleksjoner rundt årets musikkvideoprogram i Grimstad. | kun utdrag

Japansk cyberpunk og dystopien i teknologien

Z #2 2020: Japansk cyberpunk går rett i kjernen på hva apokalypse og dystopi kan være på film. I både tematikk og produksjonsmåter får vi se en verden som kun kan eksistere i en overteknologisk framtid. Hvordan ble japansk animasjon en noe motvillig ledestjerne i møtet mellom menneske og maskin? | kun utdrag