Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon

Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en egenartet regissør som har skapt en rekke lavmælte og populære filmer. Etter en lang læretid som manusforfatter på italienske slapstick-romantiske komedier, ofte kalt commedia all’italiana, og som regissør på en rekke velbakte, men profilløse «filmpizzaer» og eksperimenter, fikk Scola et velfortjent gjennombrudd med Vi som elsket hverandre så høyt i 1974. Med denne og en rekke personlige, melankolske og bittersøte tragikomedier har Scola i senere år etablert seg som en av forgrunnsfigurene i den italienske filmen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1987 Bestill nummeret



Relatert

Hvem er jeg? Om far og sønn-forholdet i Scolas «Hva er klokka?»

Z #4 1990: Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. [...] | kun utdrag

Maktens anatomi – Om Francesco Rosis filmproduksjon

Z #2 1987: Francesco Rosi er en av etterktigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst [...] | kun utdrag

Privat: Fellinis La Strada

Z #1 1996: La Strada er for ettertiden blitt stående som et sentralt og stort verk i Federico Fellinis [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

«Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag

Filmen, mitt vindu mot verden

Filmen, mitt vindu mot verden Av Anne Gjelsvik [obs. denne teksten har sluttnoter] Nesten alt det jeg kan og vet om verden, har jeg lært fra film, skriver Anne Gjelsvik. Som forfatter og forsker har hun jobbet med tema som vold, terrorisme, og krig i mediene. Her forteller hun om filmens rolle i å formidle og bearbeide virkelighet. | kun utdrag

Moral, straff og hevn på film

Filmviter Margrethe Bruun Vaage kaster i denne artikkelen lys over en de mørke avkrokene i menneskesinnet som får fritt spillerom når vi ser underholdningsfilm: Tilfredstillelsen i å se noen bli straffet. | kun utdrag


Fra arkivet

Michael Ceras mange like ansikter

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag

Musikk tekst bilde

Z #1 1986: De levende bildene vi utsettes for i dag er oftere elektroniske enn fotografiske, oftere [...] | kun utdrag

Mani. Filmfest

Z #2 2016: «There is no method but to be very intelligent,» sa T. S. Eliot om kritikken. Utgangspunktet for oss kritikarar er altså ikkje det beste. Likevel skriv vi våre tekstar, driven av kjærleik, nysgjerrigheit og vage ambisjonar. Og innimellom rettar vi søkelyset mot vår eigen mangelfulle praksis. | kun utdrag