Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon

Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en egenartet regissør som har skapt en rekke lavmælte og populære filmer. Etter en lang læretid som manusforfatter på italienske slapstick-romantiske komedier, ofte kalt commedia all’italiana, og som regissør på en rekke velbakte, men profilløse «filmpizzaer» og eksperimenter, fikk Scola et velfortjent gjennombrudd med Vi som elsket hverandre så høyt i 1974. Med denne og en rekke personlige, melankolske og bittersøte tragikomedier har Scola i senere år etablert seg som en av forgrunnsfigurene i den italienske filmen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1987 Bestill nummeret



Relatert

Hvem er jeg? Om far og sønn-forholdet i Scolas «Hva er klokka?»

Z #4 1990: Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. [...] | kun utdrag

Maktens anatomi – Om Francesco Rosis filmproduksjon

Z #2 1987: Francesco Rosi er en av etterktigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst [...] | kun utdrag

Privat: Fellinis La Strada

Z #1 1996: La Strada er for ettertiden blitt stående som et sentralt og stort verk i Federico Fellinis [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Mørke hjerter

Z #4 2019: Om gullfeber, krautrock og strategier i Aguirre: Guds vrede. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Z #1 2018: Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

Verdens beste kinosystem som myte og virkelighet

Z #3 1997: Det norske kinosystemet strir ikke bare mot «fattigdommen», men nå også mot private [...] | kun utdrag