Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer
Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i skrekkfilmen siden dens egen unnfangelse. I utallige skrekkfilmer har grenseløst reproduktive monster-mødre truet samfunnet med sitt tallrike avkom. Menneskekroppen har tjent som vert for parasittlignende frø som senere sprenger seg ut av vertens kropp og river den i filler i «fødselsprosessen». Slike onde krefter tar som oftest bolig i kvinnekropper, f.eks. i Rosemary’s Baby (USA, 1968) eller The Exorcist (USA, 1973). Det hender imidlertid også at menns kropper blir besatt jfr. Alien (GB, 1979) og Aliens (USA, 1986). To filmer som vil bli brukt som eksempler i det følgende. Hvordan kan slike fremstillinger av fødsel og mødre sameksistere med bilder av kvinnen som uskyldig eller fremstillinger av kvinner som jomfru Maria? Fra mer «jordiske» mødre i filmer som Psycho (USA, 1960) og Carrie (USA, 1976) til romuhyret i Alien/Aliens, er bildet av det moderlige og bildet av det monstøse ett og det samme.
Relatert

Bestemødre, mødre og døtre
Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Rebecca – og den kvinnelige identitetsdannelsen…
Z #1 1994: Hitchcock uttalte i et intervju til François Truffaut på spørsmål om han var fornøyd med [...] | kun utdrag

Verdens første kvinnelige filmregissør gjenoppdages
Blogg: Pamela Green lager dokumentarfilm om verdens første kvinnelige filmskaper. Z har intervjuet henne.
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

… den mystiske direktør X
Z #3 1997: Sigurd Evensmos beskrivelse av opprettelsen av det kommunale filmdistribusjonsbyrået Kommunernes [...] | kun utdrag

Det splintrede rommet – om Leif Sindings film «Morderen uten ansikt»
Z #1 1990: I 30-årene var fortellemåten i norsk film iferd med å tilpasse seg Hollywoodfilmens [...] | kun utdrag

Aktualitet og kunnskap
Z #2 2016: For meg som anmelder i Cinema, blir det gjort et utvalg allerede tidlig. Vi anmelder ikke alle filmer. Vi har rett og slett ikke plass til det. | kun utdrag