Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i skrekkfilmen siden dens egen unnfangelse. I utallige skrekkfilmer har grenseløst reproduktive monster-mødre truet samfunnet med sitt tallrike avkom. Menneskekroppen har tjent som vert for parasittlignende frø som senere sprenger seg ut av vertens kropp og river den i filler i «fødselsprosessen». Slike onde krefter tar som oftest bolig i kvinnekropper, f.eks. i Rosemary’s Baby (USA, 1968) eller The Exorcist (USA, 1973). Det hender imidlertid også at menns kropper blir besatt jfr. Alien (GB, 1979) og Aliens (USA, 1986). To filmer som vil bli brukt som eksempler i det følgende. Hvordan kan slike fremstillinger av fødsel og mødre sameksistere med bilder av kvinnen som uskyldig eller fremstillinger av kvinner som jomfru Maria? Fra mer «jordiske» mødre i filmer som Psycho (USA, 1960) og Carrie (USA, 1976) til romuhyret i Alien/Aliens, er bildet av det moderlige og bildet av det monstøse ett og det samme.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1991 Bestill nummeret



Relatert

Bestemødre, mødre og døtre

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Rebecca – og den kvinnelige identitetsdannelsen…

Z #1 1994: Hitchcock uttalte i et intervju til François Truffaut på spørsmål om han var fornøyd med [...] | kun utdrag

Verdens første kvinnelige filmregissør gjenoppdages

Blogg: Pamela Green lager dokumentarfilm om verdens første kvinnelige filmskaper. Z har intervjuet henne.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Drømmen om Europa – Audrey Hepburn på vift i Roma og Paris

Z #2 2012: Hollywoods bilde av Roma og Paris forteller mye om amerikaneres ambivalente forhold til Europa. Men aller mest om amerikaneres forhold til seg selv.

Kompleks minimalisme: Hou Hsiao-hsiens «Three Times»

Z #1 2010: Three Times er en film med en tilsynelatende enkel overflate, men den inneholder en skjult struktur som tillater den taiwanske mester å belyse menneskelivets repetive natur.

Det våres i filmklubbene

Z #1 1984: Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert [...] | kun utdrag