Lykken, meningen og livet – tanker rundt Sofie

Artikkelforfatteren reflekterer over Liv Ullmanns film Sofie, en film som krever tålmodighet og innlevelse, men som til gjengjeld kan gi ro og innsikt tilbake. På mange måter er filmen et motstykke til vår tids voldsomme bilder og videoestetikk. Sofie utspiller seg i en tapt tid, men sier kanskje nettopp derfor noe viktig om vår egen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret

Relatert

Mannen som tok Amanda for harde livet

Av Stein Åsmund Løvø og Lisbeth Dreyer

Z #4 1989: «For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Av Øivind Hanche

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Kristin Lavransdatter fra en synsers vinkel

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1995: Vi skriver nitten nittifem. Filmen har hatt bursdag og jeg gidder ikke å nevne hvor gammel [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Av Einar Aarvig

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Av Kristian Krogstad

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag