Lykken, meningen og livet – tanker rundt Sofie

Artikkelforfatteren reflekterer over Liv Ullmanns film Sofie, en film som krever tålmodighet og innlevelse, men som til gjengjeld kan gi ro og innsikt tilbake. På mange måter er filmen et motstykke til vår tids voldsomme bilder og videoestetikk. Sofie utspiller seg i en tapt tid, men sier kanskje nettopp derfor noe viktig om vår egen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret

Relatert

Mannen som tok Amanda for harde livet

Av Stein Åsmund Løvø og Lisbeth Dreyer

Z #4 1989: «For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Av Øivind Hanche

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Kristin Lavransdatter fra en synsers vinkel

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1995: Vi skriver nitten nittifem. Filmen har hatt bursdag og jeg gidder ikke å nevne hvor gammel [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag