Lars von Trier: Danske med gal image

Med Europa, som hadde verdenspremiere i Cannes og har gått på norske kinoer i høst, har den danske filmregissøren Lars von Trier nok en gang vakt internasjonal oppsikt. Gjennom dystopien Forbrytelsens element fremsto von Trier i 1984 som sint ung «punker». I år vakte han oppskt ved å skjelle ut juryens formann Roman Polanski etter at Europa måtte gi tapt i kampen om Gullpalmen i Cannes. Zs medarbeider gikk spent til intervju-avtalen med von Trier, selv om vårt tidligere møte med regissøren (Z 4/84) tydet på at objektet vanligvis er imøtekommende overfor journalister.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1991 Bestill nummeret



Relatert

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd.  | kun utdrag

Med kamera som våpen – Lars von Trier og Spike Lee i Cannes

Blogg: Hvilken rolle skal filmen – og filmkunstnerne – ha i møte med ondskap? Spike Lee og Lars Von Triers nye filmer - BlackKklansman og The House That Jack Built - som hadde premiere under årets Cannes-festival, tar begge tak i problemstillinger rundt maktutøvelse og vold.


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Jean Renoir

Z #4 1984: Cinemateket i Nork Filminstitutts nye kino i Oslo er i ferd med å etablere seg som et senter for [...] | kun utdrag

Brødre i blod og overskridelser

Z #4 2017: De kjennetegnes gjerne av hyppig bruk av banneord, grov vold og brudd på normer. McDonagh-brødrene har beriket britisk film med noen av de beste tilskuddene av svart humor de siste ti årene. | kun utdrag

Berlin. En storbysymfoni – Et forsøk på å fange det moderne

Z #2 1991: Walter Ruttmanns film Berlin. En storbysymfoni vises med Edmund Meisels originalmusikk under årets [...] | kun utdrag