Kortfilmmanifestet – et publikumsjippo?

Det såkalte Trondheims-manifestet om kortfilmens situasjon har vakt røre og uenighet i filmkretser. Vi tok kontakt med kortfilmfotografen Kjell Vassdal for å komme norske kortfilmmakere nærmere inn på livet og kanskje få alternative synspunkt på hva som bør gjøres for kortfilmen i Norge. Vassdal var en av dem som under debatten på kortfilmfestivalen i Trondheim sterkt tok avstand fra tanken om å ta fra langfilmen og gi til kortfilmen. Vi hadde ventet oss en stålhard fagforeningspolitiker, med forhold til yrket sitt som en hvilken som helst rørlegger. Intervjuet skulle vise seg å gi et ganske annet inntrykk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Norsk skrekkfilm og jakten på varemerket

Z #1 2016: Har norsk skrekkfilm en egen identitet? | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag